Språk åpner verden - Oversetting

Tirsdag 5.mars 2013 var vi på Vg2 studiespesialiserende på Nordahl Grieg så heldige å få besøk av oversetter Silje Beite Løken. Silje har master i nordisk og oversetter en bred sjanger av bøker fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. Hun har blant annet oversatt samtlige bøker om Erlendur av Arnaldur Indriðason. I sitt foredrag fortalte hun oss om hvordan det er å være oversetter, og viste til mange forskjellige utfordringer som man gjerne møter når man skal oversette tekster. For det er ikke alltid like lett å oversette en tekst. En tekst kan tolkes på mange måter og særlig når man skal oversette mellom språk kan det være vanskelig å forstå betydningen. Siden vi har fått æren av å ha besøk av Silje har vi fått i oppgave å skrive og reflektere over problemer man kan møte som oversetter, i tillegg skal vi skrive litt om egne erfaringer med oversettelser og hvordan ting kan tolkes feil.

Selv har jeg alltid synes at det å oversette har vært vanskelig. Man kan støte på så uendelig mange problemer.  Noen ganger står man overfor ord som gjerne har flere betydninger, mens andre ganger støter man på setninger som gjerne har en unik betydning for seg selv. Som oversetter har man så uhorvelig mye å ta hensyn til og samtidig forventes det også veldig mye av dagens oversettere. Det finnes en del tilfeller hvor oversatte bøker ikke blir gitt ut fordi forlaget mener oversettelsene er for dårlige. Noe som Silje fortalte oss litt om i foredraget. Silje sitt foredrag handlet mye om hvilke problemer man støter på som oversetter. Da hun fortalte om dette brukte hun veldig mange fagbegrep om ulike ting.

Et av fagbegrepene jeg virkelig la merke til var anglisisme. Anglisisme er det å ta engelske ord og uttrykk og gjøre dem norske. Under foredraget vendte Silje seg mot salen og spurte «hvordan ville du oversatt «to make a difference»?». Jeg tenkte jo med en gang at det måtte være «å gjøre en forskjell» siden det uttrykket er jeg vokst opp med og har lært det å kjenne. Men det viser seg at hvis jeg hadde sagt dette til en 50-60 år gammel norsk lærer hadde hun/han synes det var en litt barnslig måte å uttale meg på. For det er egentlig ikke et norsk uttrykk, men et engelsk et som er satt inn i en norsk kontekst. Da jeg hørte dette fikk jeg bare enda mer respekt for arbeidet en oversetter faktisk gjør. For det er ikke lett!

Et annet problem som Silje snakket om var idiomer. Idiomer er ord og uttrykk som kan ha en spesiell betydning på en type språk. Eksempel på dette kan for eksempel være «å dra over bekken etter vann» eller «eplet faller ikke langt fra stammen». Dette er da ord satt i sammenheng, og som får en unik betydning. Hvis man tar idiomet «eplet faller ikke langt fra stammen» og oversetter det direkte til engelsk og forteller dette til en brite, vil nok briten begynne å lure på hva du snakker om. For det er nemlig slik at i engelsk kontekst brukes idiomet helt annerledes. Hvis du derimot oversetter korrekt og sier «He/she is a chip off the old block» da vil briten forstå hva du mener. For oss i dagliglivet er dette gjerne en bagatell når vi snakker med en brite, men som oversetter er idiombruken veldig viktig for å få frem budskapet som forfatteren har.

Andre dilemma man møter på når man skal oversette en tekst er syntaks og stemning. Syntaksen er noe jeg selv tenker over når jeg leser engelske og andre fremmedspråklige tekster. Syntaks som er ordstilling er veldig viktig når man hvis man skal forstå en tekst. Særlig når man skal oversette til norsk bør man være forsiktig med syntaksen og på samme måte til engelsk. Det er jo ofte syntaksfeil som fører til at nordmenn snakker/skriver norskengelsk når de hiver seg ut i og prøver å kommunisere på engelsk. Dette gjelder selvfølgelig andre språk også og Silje fortalte oss om dette i siste del av foredraget angående kasusspråk, slik som norrønt. I kasusspråk har jo syntaks ikke har så stor dominans i setningene som språk vi er vandt til. Vi er jo gjerne vandt til at syntaksen bestemmer hva som er subjektet i setningen, men i et kasusspråk er ikke dette tilfelle. Der er det nemlig endingen på pronomenet som bestemmer dette og dette synes jeg var veldig interessant å høre siden jeg er så vandt til syntaksspråk. Silje fortalte også at i tillegg til syntaks når det gjaldt norrønt og andre språk var det viktig å få med stemning når man skulle oversette noe. Hun likte for eksempel å bruke litt flere «gammeldagse ord» når hun skulle oversette fra norrønt til norsk. Stemning er jo noe som er også veldig viktig for å få frem budskapet til forfatteren av teksten.

Noen erfaringer jeg har gjort meg selv når det gjelder oversetting er at oversettelser som er brukt mye tid på har mye bedre flyt og får budskapet bedre frem de oversettelsene skjer med over kort tid. Eksempelvis ser jeg ofte mange feil i teksting av engelske filmer og serier.  Samtidig er ikke syntaksen gjerne satt i sammenheng og kanskje det er derfor man sier «at alt høres så mye bedre ut på engelsk». Etter foredraget som Silje Beite Løken skrev fikk jeg svar på mange spørsmål jeg hadde angående oversetting og hvordan de faktisk jobber. Således fikk jeg også enda mer respekt for hva det vil si å være oversetter.