Tirsdag
5.mars 2013 var vi på Vg2 studiespesialiserende på Nordahl Grieg så heldige å
få besøk av oversetter Silje Beite Løken. Silje har master i nordisk og oversetter
en bred sjanger av bøker fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. Hun har blant
annet oversatt samtlige bøker om Erlendur av Arnaldur Indriðason.
I sitt foredrag fortalte hun oss om hvordan det er å være oversetter, og viste
til mange forskjellige utfordringer som man gjerne møter når man skal oversette
tekster. For det er ikke alltid like lett å oversette en tekst. En tekst kan
tolkes på mange måter og særlig når man skal oversette mellom språk kan det
være vanskelig å forstå betydningen. Siden vi har fått æren av å ha besøk av
Silje har vi fått i oppgave å skrive og reflektere over problemer man kan møte
som oversetter, i tillegg skal vi skrive litt om egne erfaringer med oversettelser
og hvordan ting kan tolkes feil.
Selv
har jeg alltid synes at det å oversette har vært vanskelig. Man kan støte på så
uendelig mange problemer. Noen ganger står
man overfor ord som gjerne har flere betydninger, mens andre ganger støter man
på setninger som gjerne har en unik betydning for seg selv. Som oversetter har
man så uhorvelig mye å ta hensyn til og samtidig forventes det også veldig mye
av dagens oversettere. Det finnes en del tilfeller hvor oversatte bøker ikke
blir gitt ut fordi forlaget mener oversettelsene er for dårlige. Noe som Silje
fortalte oss litt om i foredraget. Silje sitt foredrag handlet mye om hvilke
problemer man støter på som oversetter. Da hun fortalte om dette brukte hun
veldig mange fagbegrep om ulike ting.
Et
av fagbegrepene jeg virkelig la merke til var anglisisme. Anglisisme er det å
ta engelske ord og uttrykk og gjøre dem norske. Under foredraget vendte Silje
seg mot salen og spurte «hvordan ville du oversatt «to make a difference»?».
Jeg tenkte jo med en gang at det måtte være «å gjøre en forskjell» siden det
uttrykket er jeg vokst opp med og har lært det å kjenne. Men det viser seg at
hvis jeg hadde sagt dette til en 50-60 år gammel norsk lærer hadde hun/han
synes det var en litt barnslig måte å uttale meg på. For det er egentlig ikke
et norsk uttrykk, men et engelsk et som er satt inn i en norsk kontekst. Da jeg
hørte dette fikk jeg bare enda mer respekt for arbeidet en oversetter faktisk
gjør. For det er ikke lett!
Et
annet problem som Silje snakket om var idiomer. Idiomer er ord og uttrykk som
kan ha en spesiell betydning på en type språk. Eksempel på dette kan for
eksempel være «å dra over bekken etter vann» eller «eplet faller ikke langt fra
stammen». Dette er da ord satt i sammenheng, og som får en unik betydning. Hvis
man tar idiomet «eplet faller ikke langt fra stammen» og oversetter det direkte
til engelsk og forteller dette til en brite, vil nok briten begynne å lure på
hva du snakker om. For det er nemlig slik at i engelsk kontekst brukes idiomet
helt annerledes. Hvis du derimot oversetter korrekt og sier «He/she is a chip
off the old block» da vil briten forstå hva du mener. For oss i dagliglivet er
dette gjerne en bagatell når vi snakker med en brite, men som oversetter er
idiombruken veldig viktig for å få frem budskapet som forfatteren har.
Andre
dilemma man møter på når man skal oversette en tekst er syntaks og stemning.
Syntaksen er noe jeg selv tenker over når jeg leser engelske og andre
fremmedspråklige tekster. Syntaks som er ordstilling er veldig viktig når man
hvis man skal forstå en tekst. Særlig når man skal oversette til norsk bør man
være forsiktig med syntaksen og på samme måte til engelsk. Det er jo ofte
syntaksfeil som fører til at nordmenn snakker/skriver norskengelsk når de hiver
seg ut i og prøver å kommunisere på engelsk. Dette gjelder selvfølgelig andre språk også og Silje fortalte oss om dette i siste del av foredraget angående kasusspråk, slik som norrønt. I kasusspråk har jo syntaks ikke har så stor dominans i setningene som
språk vi er vandt til. Vi er jo gjerne vandt til at syntaksen bestemmer hva som
er subjektet i setningen, men i et kasusspråk er ikke dette tilfelle. Der er
det nemlig endingen på pronomenet som bestemmer dette og dette synes jeg var veldig interessant å høre siden jeg er så vandt til syntaksspråk. Silje fortalte også
at i tillegg til syntaks når det gjaldt norrønt og andre språk var det viktig å
få med stemning når man skulle oversette noe. Hun likte for eksempel å bruke
litt flere «gammeldagse ord» når hun skulle oversette fra norrønt til norsk.
Stemning er jo noe som er også veldig viktig for å få frem budskapet til forfatteren
av teksten.
Noen
erfaringer jeg har gjort meg selv når det gjelder oversetting er at
oversettelser som er brukt mye tid på har mye bedre flyt og får budskapet bedre
frem de oversettelsene skjer med over kort tid. Eksempelvis ser jeg ofte mange
feil i teksting av engelske filmer og serier.
Samtidig er ikke syntaksen gjerne satt i sammenheng og kanskje det er
derfor man sier «at alt høres så mye bedre ut på engelsk». Etter foredraget som
Silje Beite Løken skrev fikk jeg svar på mange spørsmål jeg hadde angående
oversetting og hvordan de faktisk jobber. Således fikk jeg også enda mer
respekt for hva det vil si å være oversetter.